Jeg synes selv jeg bor langt hjemmefra, en skarve to-timers flytur om det hadde gått i ett. Jeg kan derfor kun forestille meg hvordan det er å være Amerikaner midt i Europa. Så, i den forbindelse har jeg lett fram og oversatt et visst byrås råd og vink, om hvordan man lager ens eget lille velsignede land i det store Abroad:
“1. Hvis de du snakker med ikke forstår engelsk, gjenta det du nettopp sa, bare høyere. Rop om nødvendig. Fyll gjerne inn med fargerike ukvemsord.
2. Ta mye buss. Sitt bakerst, helst i grupper, og gjør konsekvent (og høylytt) narr av hver femte passasjer som stiger på. Poenget her er at de hører at du snakker – men skjønner ikke at du mobber dem. Er ikke det festlig?
3. Finn hobbier der du er, for eksempel øl-drikking. Og når det du har valgt å ta deg til ikke holder Amerikansk standard, la alle i en radius på femti feet få høre din misnøye.
4. Diskuter offentlig hvilken total hore din BFF er, i detalj. Hvem hun har ligget med, hvem de hun har ligget med har ligget med, hva en av disse gjorde mens foreldrene trodde han studerte, hva faren hans tjener, hvem du tror tanta hennes har ligget med, hva hun tjener, ja, mulighetene er rett og slett uendelige.
5. Ikke ha noen formening om hvor høyt du egentlig snakker. (Som de fleste kjenner til, slipper ikke myndighetene der borte ut folk som ikke holder et visst desibel-trykk, dette punktet er derfor som en formalitet å regne, red anm.)
6. Kommenter hvordan du ikke liker den lokale kulturen til minst førti innfødte i løpet av ditt opphold.
7. Ikke sett deg inn i det lokale styresettet eller hvordan landet fungerer. De er tross alt bare kommunister hele gjengen uansett.
8. Går noe galt, skyld på de innfødte. Fungerer hver gang.
9. Oppsøk severdigheter og le av dem.
10. Og sist, men ikke minst: Hvis du kan peke ut hvor du er på kartet, er det på tide å reise videre.
God tur.”
Morsomt!
SvarSlett