Jeg sto, for å være helt eksakt, ved bro nummer to fra Magasin, over åen i Århus klokka tre natt til søndag, da jeg lærte et nytt ord. Jeg hadde akkurat låst opp sykkelen, festet sykkellyktene og kastet håndveska oppi den veldig danske sykkelkurven min, da jeg snudde meg og oppdaget en mann på bagasjebrettet. Jeg så på ham, han så på meg, og ropte noe i retning av "spiisniigl!" mens han inviterte til skål med ølflaska si. Spiisniigl ble bakket opp av kameraten, la oss kalle ham Kartååfl, i hva enn det var han ville, mens jeg lurte på hvor full han var, og hvor full han egentlig trodde JEG var.
-Gå av, kommanderte jeg til Spiisniigl, mens jeg rolig ignorerte Kartååfls protester.
Spiisniigl gikk av, og etter at jeg hadde vrengt sykkelen i riktig retning og gått omlag ti meter, hører jeg Kartååfl rope: - Hun er bare en sånn en SYKKELBITCH!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar