Søndag i Mexico City

Etter en lang reise viste Mexico seg fra en helt glimrende side. Jeg hadde forventet noe på linje med Cuba, men immigrasjonen på flyplassen var gratis kjapp, bagasjen kom som den skulle, på toalettet hadde hun som var ansatt der en vest hvor det sto at hun ikke "bare" var en renholder men at hun levde for jobben sin, og da vi kom ut var det helt uproblematisk å få seg en drosje til hotellet. 

Bilkjøringen og trafikken er derimot ikke noe jeg selv ville lagt meg ut med.

Vi hadde booket en walking foodtour første dagen, en søndag, og gikk til der det startet, ned Avenida Paseo de la Reforma. Reforma er en seksfelts hovedgate med en midtrabatt med palmer, som går gjennom store deler av Mexico City. Den stenges for biler på søndagsmorgener, og blir en sykkel/joggegate i stedet for; en behagelig avveksling fra den eksosfylte, bråkete, og tidvis livsfarlige hovedveien vi opplevde de andre dagene.

Det var en overraskende sterk pridemarkering i Mexico city. Ikke bare store bedrifter, men også alle mulige mindre sjapper hadde prideflagg og regnbuer fremme. Det var malt pridefortau på flere steder i hotelldistriktet, med regnbueparaplyer over, og på samtlige butikker, restauranter og annet hang det skilt hvor det sto at de ikke diskriminerte på bakgrunn av etnisitet, seksualitet, handicap eller sosioøkonomisk bakgrunn.

Dessverre reiste vi dagen før selve pride-marsjen i Mexico city. 

Vi snakket litt med guiden først, og hun hadde dårlige nyheter til oss angående vår videre tur. De siste 4-5 årene har østkysten av Mexico hatt enorme problemer med sargasso-tang, oppkalt etter havet de oppsto fra. Tonnevis velter i land hver dag og fyller de kritthvite strendene med illeluktende, brun tare. Vi hørte flere alternative teorier om opphavet til denne i løpet av turen, bl.a. at den øker med global oppvarming, og at det var pga et gjødselutslipp i mexicogulfen for noen år siden, men et problem er det helt klart. 

Her fra Tulum

De andre åtte deltagerne kom etter hvert; et israelsk par som var her for å finne en surrogatmor hver, en brite som reiste alene på en forlenget businesstur, tre stykker fra chicago, og to briter som bodde i new york. De siste har jo det som må være maks kulhetsfaktor anno 2022; over gjennomsnittlig pene, britiske, bor i new york, med har gode karrierer.

Guiden var universitetsutdannet innen mat og kanskje noe overkvalifisert for jobben, men det var vi bare takknemlige for.

Etter min peanøttfrie mole gikk vi til et marked hvor vi blant annet spiste friterte gresshopper og stekte maur, som er ganske tradisjonelt i Mexico selv om det snakkes om som fremtiden i resten av verden.

Crunchy.

Vi fikk også stekt villsvin i en slags saus i en pose. Det var ikke turens mest delikate rett.

Da vi ble spurt om matallergier, preferanser etc på starten av turen, svarte den ene israeleren ganske enkelt "frukt". 

"Okei, så er det noe spesifikt du ikke tåler, sitrus eller lignende?"

"Nei, jeg bare liker ikke frukt."

Han fikk litt kake tror jeg, da vi på vei ut av markedet fikk denne delikatessen:

Deretter gikk vi til neste sted og fikk ceviche med fisk (rå fisk/skalldyr marineres i lime/sitronjuice og "kokes" på den måten). Den var ganske himmelsk.

Man kan forresten ikke drikke vannet i Mexico, de fleste innfødte gjør ikke det engang. Man bør også bruke kjøpevann til å skylle tannbørsten, man må ikke skylle springvann i munnen, eller ha munnen åpen i dusjen. Man bør i tillegg være forsiktig med å bestille salat og isbiter på billige steder - de skyller gjerne salaten i springvann eller lager isbiter av det.

Etter cevichen dro vi til en Cantina - der bestiller man en drink, og så kan man velge en av dagens retter gratis. Drinkene var ganske voksne i størrelsen - de som bestilte large fikk litersglass med drinker - og så sterke at mojitoen min var udrikkelig.

Menyen.

Det var  for øvrig lokal farsdag og flere av disse fedrene sang karaoke der, akustikken bar preg av flisede vegger, så lydnivået var helt ubeskrivelig.

Etter dette dro vi til en eldre, velbevart restaurant med flotte vegg- og takmalerier. Vi fikk en burger og en salat som vi var altfor mette til å nyte, i tillegg til en drink med et sursøtt krydder langs kanten som jeg absolutt har tenkt til å gjenskape hjemme.

Man må for øvrig gå med munnbind overalt. De åpnet for turister etter kun 4 måneder nedstenging, og har dermed beholdt en del av smitteverntiltakene.

Toalettene i Mexico er som regel greit rene og pene, men man må legge alt papiret man bruker i en bøtte ved siden av toalettet, ikke i toalettet, selv på hotellene. Når man vasker hendene er det ikke sensor eller kran, men en liten tapp rett under springhodet som man vipper på for å få vannet til å løpe. Som regel er det såpe tilgjengelig, og ofte er det papir å tørke seg med. Ganske høy standard.

Til slutt var vi på et bakeri med helt sykt mange kaker. Bakeriet var så populært at det sendte kaker rundt i landet, og folk kom fra distriktet og kjøpte kaker for å selge dem igjen der. Man forsynte seg på store brett. Kakene var fantastiske.

Det var kaldere enn forventet i Mexico city. Vi brukte langbukser og genser hele første dagen, det var 15-20 grader, normal luftfuktighet og lett regn. På vei hjem fra foodtouren måtte vi derfor handle; jeg kjøpte to langbukser, en langermet skjorte, og to jakker inkl en allværsjakke. Ikke det jeg hadde tenkt jeg skulle handle med med fra Mexico.