Taxi!

Det fine med å bo i Øst-Europa er jo at det er det nye Danmark, rent pengemessig (og språkmessig, vil noen måske hevde). Jeg tar derfor drosje både titt og ofte, til skolen hvis jeg forsover meg, hjem fra byen, til Palladium kjøpesenter, til flyplassen og så videre.

En gang tok jeg derimot 119-bussen fra flyplassen da jeg skulle hjem. Den hostet og harket seg av gårde, før den endelig kastet inn håndkleet halvveis til endestoppet, rullet inn på et busstopp og åpnet dørene. Det var så sent at trikken hadde sluttet å gå, så jeg ringte etter drosje.
Where are you?
Godt spørsmål, tenkte jeg. Ehm.. jeg står ved en Billa butikk mellom flyplassen og Dejvicka? prøvde jeg.
Du må være mer spesifikk.
Ehh.. det er en skole her.. Jeg leste opp det fulle navnet på skolen fra et skilt.
Du må være mer spesifikk.
Okei.. Jeg står i krysset ved den og den gaten.
Du må være mer spesifikk.
Jaha. Hva vil du vite, da?
Nei, er det noen andre severdigheter i nærheten?
Jeg løftet blikket, og en åtte ganger fire meter stor plakat av to lettkledde blondiner dundret inn i synsfeltet.
Jeg stotret meg langsomt gjennom navnet nederst på bildet.
Yes! Det vet vi hvor er! Vi er der om fem minutter!