Først på lørdagen dro noen av oss på handletur. Det er tydelig at det ikke er mange turister - eller china, som vi kalles, da et kinesisk selskap bygger byens lettbane - i byen. En liten gutt løp foran meg mens han smilte og ropte moneymoneymoneymoneymoneymoneymoneymoney, andre skulle selge ting, andre bare snakke.
Bryllupet startet klokken fire, men vi fikk beskjed om å være der ca en halvtime før. Det startet ca fem. Bruden og brudgommen skal ikke ses av gjestene på dagen før vielsen. Ina hadde vært og fått håret stylet i habesha-stil, i store fletter oppå hodet, med masse krøllete extensions bak. Først i bryllupet skulle alle besøkende introduseres for alle andre, en og en. Deretter dro brudgommen og hans familie og "hentet" bruden, og ca tjue minutter senere kom brud, brudgom og hele følget dansende ned midtgangen. Deretter var det litt tapt på meg hva som faktisk skjedde, og i hvilken rekkefølge, da alle innslag ble avløst av heftig dans.
De ønsket ikke gifte seg kirkelig, og kunne ikke gifte seg borgerlig på en lørdag. I tillegg måtte staten Etiopia ha 15 dager på seg fra de ba om å gifte seg til de kunne gifte seg. Det er for å sjekke at de ikke var gift fra før, og at de ikke var - wait for it - i slekt. Så det ble en seremoni med brudens gjester på en side og brudgommens på den andre, og Tekles presteonkel sa noen (jeg antar) velsignende ord over paret. Og jeg tror alle vil anse den 15.juli som deres bryllupsdag.
Resten av kvelden gikk i middag, inas far som viste bilder av Ina og familien og norge, tekle holdt en tale, inas søster ellen leste et fantastisk egenkomponert dikt, det var en champagneseremoni med skjæring opp av brød og vokslys og roser, det var honningvin, og inniblant alt dette var det dans - masse dans.
Hele turen har døgnrytmen min vært rar. Fra å ha litt skumring klokken tre om natten i Trondheim, til at det blir bekmørkt klokken syv på kvelden her nede, gjør at klokken halv ni føles som halv fire på natten. Selv i bryllupet, 15 dager ut i ferien, var jeg i ferd med å gå i bakken klokken halv elleve på kvelden, og holdt bare ut litt til fordi alle seremoniene ikke var ferdige. Heldigvis hørte jeg dagen etter at de fleste var gått i seng ved midnatt, da hotellet hadde fått klager på støy, så jeg gikk ikke glipp av så mye. Det førstnevnte overrasker meg forøvrig ikke. Bandet hadde tre høyttalere (hver med 4 høyttalere i én) PÅ HVER SIDE av scenen, og sto ikke tilbake for å ha lyden på full guffe. Spesielt de siste par sangene etter klokken elleve var med et lydnivå jeg ikke har vært i nærheten av noensinne, pluss en saksofon som skar gjennom ENDA høyere enn alt det andre.
Vi danset likevel hele kvelden. Det var for det meste live sang og folkemusikk av det som skulle være Etiopias odd nordstoga, men inniblant kom det på litt moderne musikk hvor den noe blekere ungdommen slo til og danset. Jeg kan ikke danse, så det ble for det meste tradisjonell, norsk hopping og sprelling med armer og bein. Men på 2000 meters høyde uten skikkelig gjennomtrekk blir man fort varm av sånne utskeielser, og jeg tror de fleste drakk minst 4 liter vann i løpet av kvelden. Neste dag hadde jeg fått blodblemmer under føttene, og den ellers ensfargede kjolen hadde fått nye fargesjatteringer på ryggen.
Men det var verdt det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar