Mekelle

Hele reisefølget fløy neste dag via axum til Mekelle, hvor bryllupet skulle holdes. I axum hadde vi fire timer å slå ihjel, nok til å kjede seg, men ikke nok til å dra inn og se på kirkene og obelisken i byen. 

Vi spiste på caféen der, og språkbarriæren var enorm: 

Can we see the menu? 

No menu. 

Okay. What do you have? 

Egg sanduch, omelet. 

Okay. Juust.. an egg sandwich for me please. 

Juice? 

No, egg sandwich please. 

Ok, you? 

Egg sandwich. 

You? 

Egg sandwich. 

You?

The same for me please. 

Ok, omelet? 

No, egg sandwich please, and a water. 

Walia (lokal øl)? 

No, wa-ter please. 

De hadde dog et akseptabelt wi-fi. Og egg sandwichen var veldig god! 

Man skal være enormt påpasselig med sin innsjekkede bagasje i dette landet. Vi hentet nemlig ut vår i axum da vi landet med flyet fra lalibela, spurte hvor vi kunne sjekke den inn, og satte den der vi fikk beskjed. Vi spurte i den forbindelse to ganger om bagasjen ville komme videre til mekelle om vi satte den der, svaret var ja begge gangene. Etter maten gikk vi og dobbeltsjekket at bagasjen vår på vei riktig sted, siden min tillit til ethiopian per nå skraper i bunnen, og da ble de lettere sjokkerte, både over at vi bare hadde satt bagasjen vår der vi hadde, men også at vi ikke hadde sjekket den inn med en gang. Jeg begynner å forstå hvorfor man reiser med så mye håndbagasje i dette landet. 

I sikkerhetskontrollen var det en ekstremt nøye kvinnelig ansatt som ga oss alle langt mer action enn vi hadde sett på en stund.

Vel fremme i Mekelle ble vi møtt med blomster og norske flagg av Ina og forloveden Tekle. 

Mekelle har ca 500.000 innbyggere og er landets ant største by etter addis, som har over 5 millioner innbyggere. Tekle kommer fra en gård noen timer utenfor mekelle. Foreldrene er analfabeter, men fordi landet har gratis skolegang og universitet med gratis kost og losji, har alle barna i familien høyere utdannelse. Tekle selv skriver en phd ved NTNU. Er enormt sprang for bare en generasjon. 

På kvelden dro vi til en restaurant alle sammen (vi var vel 20-25 stykker) og spiste og drakk godt til det som viste seg å komme på den nette sum av 1400 norske kroner totalt. Senere på kvelden danset vi etiopisk dans. Det er veldig enkelt å bli med på dansen, selv om man (som meg) ikke liker å danse. Man går bare etter de andre i en ring i takt, og klapper eller rykker på skuldrene. Og det blir mye gøy utav det! 

Det var noen profesjonelle dansere der også som hadde oppvisning av etiopisk dans, og som ga oss glade amatører en pause. 

Vi bodde på det fineste hotellet i byen. Rommene var større enn flere leiligheter jeg har bodd i, sengene kjempegode, og frokosten fantastisk. Etter over en uke med konstant sand eller fint trafikkstøv i alle kriker og kroker, var det herlig å få tatt en dusj med litt trykk i, og få vasket klærne uten at de kommet fuktige tilbake. 

Neste dag var det fullt program. Vi dro først på museet hvor de viser Tigray-regionens (den nordligste) rolle i revolusjonen. Den varte i 17 år, fra 1974-1991. En tredel av troppene var kvinnelige (selv om kun kjempende menn steg til viktige posisjoner etter revolusjonen var over). Det jeg likte best ved opprørerne, var at de baserte seg så mye på litteratur. De leste om revolusjoner som hadde foregått tidligere i andre land i verden, og lærte av dem. Så da de kom til makten etter 17 år, visste de at de ikke ville fortsette militærdiktaturet i en annen form, og de seirende ba de andre regionene om å danne politiske partier med røtter derfra, og formet slik et demokrati. 

Det var borgerkrigen svært kjapt oppsummert. 

Bror til Tekle fortalte om da de var små og revolusjonen kom til deres dør. De måtte flykte fra gården inn i skogen i flere dager, og da de kom tilbake hadde militæret ødelagt all maten og alle matlagrene på gården. Militæret ville unngå at folket fortsatte å supplere de revolusjonære med mat. Dette var den politiske hungersnøden i Etiopia på 1980-tallet, som for øvrig gjorde at britiske musikere samlet seg i sang. Do they know it's christmas? Ja, de har vært kristne siden før vi var det selv. 

Etter museet spiste vi på restauranten til søsteren til Tekle - det var himmelsk. Jeg vet ikke om jeg har beskrevet etiopisk mat før, men man har en slags tynn lefse i bunn, injeera, laget av tef (et lokalt mel som nok kommer til å bli den neste" superfooden" da det er lavt i gluten og høyt på alle de gode tingene). Man river av en bit av injeeraen og plukker opp enten tibs (stekt kjøtt i små biter), shiro (krydret kikertstuing), spinat, annet kjøtt, eller andre sauser og stuinger jeg ikke husker navnet på. 

Jeg og ellen, brudens søster, gikk og fikk meg en skreddersydd kjole i mellomtiden, siden jeg ikke hadde en å ha på meg i bryllupet (bagasjen er fremdeles lost). Da vi kom tilbake var kaffeseremonien over, og alle satt med skrapelodd. Disse selges av ungdommer som går i gatene, koster 5 birr, under 2kroner, og er utformet som tre bingobrett, hvor poenget er det samme som i vanlig bingo. Et veldig greit, og veldig utbredt tidsfordriv til kaffen. Jeg fikk én på skrått og ble belønnet med et nytt skrapelodd. Jeg klarte heldigvis å tøyle spillegalskapen min og lot være å kjøpe nye lodd da jeg tapte på lodd nummer to. 

På ettermiddagen besøkte vi et 150 år gammelt palass til en tidligere keiser. Etterpå skulle vi se utsikten fra universitetet, som ligger på en høyde. Det går ca 30.000 studenter på universitetet i mekelle, spredt over flere campuser. Studentene og mange av lærerne bor, spiser og lever på campus. 

Da vi kom opp mot høyden og skulle gå det siste stykket selv, begynte det plutselig å regne. Det gikk fra lett yr til et behov for en Noahs ark på ca 30 sekunder, så vi søkte tilflukt i et skur. Mens vi sto der begynte det å komme haglkorn på størrelse med klinkekuler ned fra himmelen, og vi kunne knapt snakke sammen under lyden av iskorn på bølgeblikk. Veien ble fort oversvømt, og store elver overtok grusveien skremmende raskt. Da haglet ga seg måtte vi hoppe fra sandhaug til sandhaug for å komme til bilen. 

På kvelden, etter mange korreksjoner på kjolen min, kunne jeg endelig hente det ferdige resultatet. Etterpå gikk vi til det som de kaller the macchiato church, og drakk - du gjettet riktig.