Frokost og litt om Malaysia

Neste morgen gikk vi forbi bassenget og videre ut på den hellelagte stien ned til frokostrestauranten på stranda. Når man går inn eller ut av et sted på hotellet er det til et jubelkor av «good morning» eller «good bye see you later» fra de ansatte.

Med fare for å lyde som en 65-årig herre med nybakt facebook-konto, så ble frokosten inntatt med utsikt over palmer, noen spredte par av solstoler og parasoll, kritthvit strand og blå sjø. Vi fikk akseptabel bacon til eggerøren – jeg sammenligner alltid reisebacon med det baconet jeg fikk den gangen i Tunisia i 2007 – det var ca 2 mm tykt, perfekt dimensjonert og sprøstekt – men med masse små hår på svoren som jeg ikke så før halvveis inn i måltidet. Jeg begynte først nå nylig å spise bacon igjen.

Litt om Malaysia:

De ble uavhengige av Storbritannia i 1957. De er et monarki med en konge som velges (!) hvert 5.år fra 9 forskjellige kongefamilier. De har et flerpartisystem bygget på det britiske, med over- og underhus, dog med en litt begrenset pressefrihet. Jeg så en valg-plakat hvor det sto «get a doctor in the house» som jeg syntes var litt festlig.

Hovedstaden er Kuala Lumpur, en by jeg ville besøkt bare på grunn av navnet, men som er litt i varmeste laget på denne tiden. De måler vekt i en enhet som heter «kati» som er 604.79 gram. Det er religionsfrihet, og den største religionen er Islam. Det koster den nette sum av 2 NOK å gå til legen, og skolen er gratis ut ungdomsskolen og 90% subsidiert ut videregående. Levestandarden er angivelig «relativt god», og jeg finner det ikke spesifisert noe sted, men de har en forventet levealder på 75 år i 2015.

Hele den første dagen solte vi oss bare, mens vi begge leste true crime i dokumentarform. Vi er langsomt blitt to gamle tanter, og det uten verken katter eller tantebarn. Tone kom opp på rommet på kvelden med en jevn, hummerrød farge over hele kroppen, selv med 50 i solfaktor fornyet hver halve time gjennom dagen, så da var ferien offisielt i gang.