-->
Hele natta før hadde vi hørt på en mellomfornøyd unge på
rommet ved siden av, så vi ba pent resepsjonisten om å få bytte rom. Problemet
var at vi kun hadde en enkel pappdør som skilte vårt rom og rommet ved siden
av, og vi kunne høre den mest beskjedne belgiske sengevarmer tydelig der
innefra.
Resepsjonisten ble helt forfjamset av forespørselen, og selv
om vi understreket at unger selvsagt måtte få lov til å bråke på ferie, men at
vi ønsket å sove, så forsøkte han å ringe familien for å si at de skulle være
stillere. De var ikke inne, men vi hørte telefonen som om den skulle stått inne
hos oss. Til slutt ringte han oss og sa at vi kunne få et rom i etasjen over,
og nøyaktig åtte sekunder senere sto det en pikkolo på døren for å hente
bagasjen vi ikke hadde pakket.
Etter dette lille eventyret gikk vi til restauranten på
stranda og spiste middag, og skulle ta en cocktail etter maten. Tone fikk en
litt sterk gintonic i et normalt glass. Jeg fikk en 500ml karaffel nærmest uten
isbiter, fylt til randen med long island iced tea. På kanten av karaffelen hang
et enkelt sugerør som ikke engang nådde i bunnen. Den var så sterk at den var
på grensen til udrikkelig, og selv om vi endte med å dele den mellom oss så
klarte vi ikke fullføre jobben. Jeg måtte sitte litt etter vi hadde bestemt oss
for å gi oss, for ikke å snuble på veien hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar