Mellom bermen og business

På neste fly med Singapore Airlines var vi Premium Economy, det vil si en liten seksjon som er skvist mellom bermen og business. Man får bredere seter, bedre beinplass, støydempende høretelefoner, og fotstøtte. I tillegg satt Tone og jeg ved nødutgangen og hadde dermed 2 meter beinplass. Flyturen var uendelig lang likevel, og siden turen varte fra ca kl 12:20 til midnatt var det vanskelig å motivere seg selv til å sove.

Fremme i Singapore ble jeg umiddelbart skuffet over opptil flere tyggisflekker på gulvteppet etter immigrasjons-desken – jeg var selv genuint nervøs for å overhodet ta mine 15 pakker Extra Eucalyptus inn via Singapore, siden jeg fra jeg var liten har hørt at det var strengt ulovlig der. Men skuffelsen ga seg da vi begge to (!) fikk bagasjen vår.

Singapore terminal 4 så nøyaktig ut som Gardermoen idet man kom inn, de hadde dog en utrolig nymotens sikkerhets- og passkontroll, alle som jobbet der var uvanlig blide, flisene på veggene var hele, gulvteppet ubesudlet, toalettene rene (og oppvarmede og med fjernkontroll, siden man nå engang er i den delen av verden), og wifi-signalet upåklagelig.

Singapore flyplass er faktisk den beste, reneste, effektiveste (?) og kanskje nyeste flyplassen jeg har vært på noen sinne. Og den er – i mer enn bare i geografisk avstand – miles away fra de afrikanske flyplassene vi prøvde i fjor – jeg vil da gjerne trekke frem et par eksempler, først Zanzibar flyplass, et skur fullt av rasende ansatte hvor bagasjen ble trillet inn på store traller, tre om gangen; Addis Abeba som var uten tilgang på vann og mat etter sikkerhetskontrollen, og hvor det svarte «lokket» på rulletrappens håndgrep var revet av og lå og blokkerte selve trappen, som i seg selv ikke fungerte; og sist men ikke minst den ekstremt handsy kvinnen i sikkerhetskontrollen i Axum som ga alle kvinnene på turen en real omgang.