tirsdag 11. februar 2014

Can you ask her if I can have it for 40000?

Jeg har funnet svaret på hvorfor alle Y’s venner er sagt å være så tykkladne. Ikke fordi de var amerikanere, ikke fordi de hadde dårlig kosthold eller metabolismeproblemer – det var fordi de ble observert først i slutten av oppholdet, etter å ha blitt fôret i ukevis med Y’s mors fantastiske mat.

Det er en skål med dette, en tallerken med sånn, en dæsj av det oppå, en liten sandwich, litt ris, litt greier til risen, marinert sopp, noe krydret kjøtt, en salat, oj! det skal jo være nudler med!, friterte reker, dette må du smake, potetsuppe, kimchi passer til alt, frukt til dessert, og er jeg sikker på at jeg ikke skal ha litt koreansk sushi til?

Det er som om man tenker at så lenge de ulike rettene kommer i små nok skåler, så er det det samme hvor mange skåler man har totalt.

Dette, kombinert med min frykt for å fornærme henne, gjør at fordøyelsessystemet mitt etter ethvert måltid er klart til å sverge at jeg ALDRI skal spise mer mat, NOENSINNE, i hvert fall mens jeg er i Korea.

Gikk i kveld på shopping i Myeong dong (utt. Mjångdång, og er ganske festlig å si høyt, når man er for seg selv, selvfølgelig).
Kom dessverre til å bruke en bråte med penger.

Det er litt for lett å miste oversikten når alt koster fra 10000 won og oppover, og man skal dele beløpet på 174 for å få norske kroner.

Dette skulle jo ikke være noen shoppingtur til Seoul, jeg var faktisk så sikker på at klærne her ville være i håpløse størrelser at jeg tok med meg ekstra mye klær hit.

Da vi kom hjem til Y, måtte jeg prøve plagg for plagg og gå mannequin-oppvisning i stua, foran Y’s mor. Én genser måtte til og med hennes far komme ut for å godkjenne.

Heldigvis ble det totalt sett konkludert med at mine kleskjøps-beslutninger hadde vært akseptable.

Det var i alle fall det Y sa til meg.

Y’s mor kom nettopp inn på rommet mitt med en mandarin, siden jeg garantert måtte være skrubbsulten.

Faren spurte tidligere, gjennom Y, hvorfor jeg kjøpte klær her i Korea, og ikke i Bergen (da han hadde vært i Bergen i 92). Jeg svarte at klærne er penere og billigere her.

Han virket ikke 100% fornøyd med svaret.


Y’s mor kom akkurat inn med enda en mandarin til meg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar