En vanlig morgen i Seoul: jeg våkner senere enn planlagt,
går på badet, Y’s mor fanger meg på vei tilbake til rommet, ”breakfast?”, ”yes,
please”, jeg spiser og ser matlagingsprogrammer på koreansk på TV, ”coppie?”, ”yes,
coffie would be great, thanks”, jeg sniker meg til å vaske opp, pakker veska og
går ut, ”bye bye”, så til Garak Market, den nærmeste metrostasjonen, og så videre
til sightsene jeg skal se.
Og ellers så er jeg i vanlig feriemodus; jeg sjekker mobilen
for å se hvilken dag det er.
Jeg merker at jeg har på så mange måter et barns inntrykk av
Seoul: ”Husene de er så høye!”. ”Reklameplakatene er så store!”. ”Lysene er i
så mange forskjellige farger!”.
Det er bonus/fordelskort for enhver anledning her. For
supermarkeder, sminke, kaffe, restauranter, alt du kan tenke deg.
Selv om det er en Singapore-innstilling ifht å kaste søppel
på gata her, så er det nesten ingen søppelbøtter.
Min tsjekkiske kjørelærers påstand om at ”yellow means drive
faster” lever for øvrig i beste velgående her i Seoul.
Og det er ok for drosjer å kjøre på rødt lys, så lenge de
kjører langsomt nok gjennom krysset.
Det er sykt mange kirker i Seoul, og ingen av dem ligner
vanlige kirker: De er stort sett ombygde kontorlokaler i en usynlig bakgate.
Man kjenner dem igjen på korsene. Det er fullt opplyst,
gjerne med rød kant, og er det høyeste punktet på kirken. Som om det var en
satelittdisk med kun én kanal.
Jeg må innrømme at jeg bokstavelig talt sulter ved
brødboksen når Y’s mor ikke er tilstede. Jeg forstår rett og slett ikke hvordan
ting fungerer. Komfyren er av typen gass, men når jeg skrur den på kommer ikke
flammen automatisk, og det er ingen fyrstikker i sikte. De har ikke en vanlig,
ufancy vannkoker. Kjøleskapet er fylt til randen av ukjent mat. Jeg finner ikke
kaffetrakteren. Hvorfor ser brødet så rart ut? Hvordan åpnes denne
innretningen? Kan man spise det der for seg selv?
Jeg skal opp til grensen til Nord-Korea i morgen, det er, hvis
jeg klarer å stå opp i tide – jeg skal opp kl 06, gå til metroen 0630, bussen
går fra sentrum 0830, men sånn er det i rushtiden.
Og på kvelden skal jeg hjem til Danmark. :(
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar