The bird flu is back. Apparently.

På metroen har man én hånd til å holde seg fast med, og én hånd til Samsung.

Man får ikke vareprøver kun i supermarkedene; man får store pakker med samples bare man går inn i butikken deres. Fikk feks to håndvarmere (sånne som blir til varm ”is” når man knekker den lille dingsen inni) da jeg gikk inn i en sminkebutikk her om dagen. Fiffig.

Vi tok metroen i går. De har store skap av glass der overalt, med gass slash brann-masker, just in case Kimmie goes off his meds.

Jeg har fått skikkelig lyst på en Samsungtelefon siden jeg kom hit. Har kun sett ca to iphones siden jeg kom hit. Av åpenbare grunner.

Når man skal snacke litt, så står det kalorier på all junkfooden man kjøper. Pølse i brød med chili og ost: 417 kcal. Så vet man det.

Hygienenormene er litt vanskelig å fatt på her. På den ene siden er det fullstendig akseptert å fiske litt nudler opp av sidemannens porsjon og opp i sin egen, sånn, for å smake, og man bruker like gjerne sine egne pinner når man skal forsyne seg av de små fellesbollene på bordet. På den andre siden går utrolig mange mennesker med sånne masker overalt, ikke bare de eldre, for å unngå å bli smittet av luftveisinfeksjoner. Konklusjon: luftveisinfeksjon er verre enn omgangssyke?

Jeg har begynt å bøye hodet dypt, sånn som alle andre gjør, når jeg sier takk og farvel i butikkene her. Klarer ikke å la være.

Ref.bilbeltenormene:Vi kjørte i 110kmh i går. Om vi var aldri så midt inne i Seoul.

Jeg har lært meg hvordan man vipper baksetet frem for å få fatt i bilbeltet.

I Korea er man 1 år gammel den dagen man blir født, og sier at man er 2 år fra den 1. januar året etter. Jeg har akkurat fylt 26 år, men her er jeg plutselig 28.

Man har 6-feltsveier her. Og for dem som er som meg, hvis førerkort er yngre enn enkelte ufødte barn, så mener jeg 6 felt i HVER kjøreretning.

Likevel opplever jeg ofte å stå fast i saktegående kø.

Jeg liker at det er høye fjell rundt byen her. Man kan som regel få øye på dem gjennom den nærmest kontinuerlige skyen av forurensning.

Når man bestiller mat på restaurant, så er man så opptatt av effektivitet at man får maten maks innen 5 minutter. Og hver person ved bordet får maten etter hvert som de blir ferdig med den ute på kjøkkenet.

I går var jeg ferdig med å spise ca 5 minutter før Y overhodet fikk maten på bordet.