Korea - So.. Is this what you mean by ”crowded”?

Jeg ankom lokal tid midt på dagen, midnatt hjemme, og kollapset (etter at Yoonjus mor hadde tvangsforet oss med en ellers deilig japansk sopp- og kjøttgryte med fruktdessert), i 20 timers søvn, etter å ha sovet 4 timer på 48 timer.

Våknet først kl 12 dagen etter.

Etter en god ”home made” sandwich av Y’s mor, gikk vi til metroen for å komme til ”Lotte” (hei, Lotte) department store og førnøyelsespark. Det snødde, og siden nedbøren inneholder en del svovel pga kinas forurensning, var paraply visstnok livsviktig.

Mens Yoonju smugrøkte inne på et offentlig toalett, ventet jeg utenfor. Nesten alle som gikk forbi brukte ulike munnbind. Det er i følge Y fordi de er gamle og ikke vil bli smittet at øvre luftveissykdommer.

Ingen stirret på meg på metroen. Vel er jeg ikke det første kaukasiske mennesket som setter sin fot på den koreanske halvøy (det var for eksempel TO nordmenn foran meg i køen til immigration på flyplassen), men et par blikk hadde blitt akseptert.

Deilig å vite at det ikke er stirring à la vesteuropa på gang her nede i alle fall.

Vel fremme på Lotte department store:

- So.. Is this what you mean by crowded? Spør jeg Y, mens ca fire mennesker passerer mellom oss.

- No..? This is just normal.

Det viste seg at dpt storen var litt av det vi i min familie ville kalle et Harrods-sted: nemlig litt vel dyrt å kjøpe noe i, men ok å ha sett.

På toalettet:

- Yoonju… How do you flush?

Det var nøyaktig tre knapper og to hjul på maskineriet. Ingen av dem sa noe som helst om å trekke ned etter seg. Det var en knapp med ”Stop” på, et med noe med ”Bidét” på, samt ett med en rumpe og to vannstråler. Sistnevnte holdt jeg meg unna av rent instinkt.

Jeg var fortapt – så jeg lot naturligvis som ingenting, gikk ut, og lot Y le rått av meg etterpå. Man trekker ned på siden av toalettet. Visstnok.

I de nederste 4 etasjer var det en innendørs fornøyelsespark, større enn Kongeparken, og en isbane på størrelse med Siddis-hallen dekket en forsvinnende liten (sett ovenfra) del av bunnen av parken.

Folkehav og lange køer. Men kontinuerlig Wifi.

Vi ventet først ca 2 timer for å ta en slags ballongferd rundt hele parken, deretter gikk vi på Folk museum (på ett skilt kalt ”the Korean Fork Museum”, noe jeg fremdeles ler av, da det formodentlig har stått urørt i parkens 25 årige åpningstid), som forklarte Koreas utvikling og kongeriker etc.

Det beste med museet var egentlig at det var stille og rolig og folketomt.

Deretter sto vi 2 nye timer i kø for å ta ”The French Revolution” – totalt uassosiert med Frankrike, og det eneste revolusjonære ved den var at den var en berg-og-dal-bane, og dermed ”revolved”.

Men den var fantastisk!

Så sto vi ca en time i kø for å ta tømmerrenna, som hadde et arabisk tema, uforklarlig siden jeg ikke ser hvorfor tømmerfløting skulle være spesielt stort i midtøsten.

Og til slutt tok vi vikingskipet – med palmer og et karibbeansk tema – tre ganger.

Da var klokken blitt elleve om kvelden og parken stengte.

Vel hjemme møtte jeg Yoonjus far, som virket hyggelig, men som, utover enkle høflighetsfraser, som hans kone, heller ikke snakket stort engelsk.

Da jeg mistok hans ”Nice to meet you” for faktiske engelskkunnskaper, og fortsatte med et ”How are you?”, ble det en pinlig stillhet mellom meg, ham, og Yoonjus mor. Så i min sosiale panikk viste jeg to tomler opp, smilte så bredt jeg kunne, og trakk meg langsomt tilbake til soveværelset mitt.

Leiligheten deres er rimelig stor, sentral, fem eller seks soverom, to bad, og med en svær stue og kjøkken. Det er overhodet ingen lyder, verken utenfra eller fra naboene.

Jeg har eget soverom. Låner det av Yoonjus bror.

For de som liker (fun)facts: Korea er litt mer enn dobbelt så stort som Danmark, og huser ti ganger så mange innbyggere.

I morgen skal vi tydeligvis i kirken. Lurer på om Gud også har Wifi.