G______ Style

I kirken var jeg derimot helt tydelig det første europeisk utseende mennesket som satte sin fot.

Og nå er det en god stund siden jeg sist var i kirken, men dette må være litt annerledes enn hjemme. De hadde blant annet powerpoint-presentasjoner.

Vi sang salmer, de andre på koreansk og jeg fra en koreansk/engelsk bibel. Jeg takket min mor flerfoldige ganger inni meg, for at hun tvangsmeldte meg inn i korpset som liten. (Selv om hennes originale intensjon sannsynligvis ikke var at jeg med det lærte å lese noter, og dermed kunne følge med i allsangen når jeg, tjue år inn i fremtiden, ville gå i kirke på andre siden av planeten.)

Pastorens tale (sermon... allerede to dager inn i utelukkende engelsk tale begynner norske ord å falle ut bakveien) var skremmende.

Jeg forsto naturligvis ikke et ord, pastoren prekte meget innstendig på korenask, og jeg hadde ikke peiling på hvor han var i historien. Men når man ikke forstår et kvekk, blir plutselig de delene av talen hvor han ROPER UT MED STORE BOKSTAVER litt vanskelige å forutse, og jeg hoppet gjentatte ganger på benken min.

Man trenger forresten ikke bruke bilbelte når man sitter baki bilen og bare kjører inne i byen. Man kjører jo i MAKS 60 kilometer i timen.

Jeg tar på beltet likevel, i skjul.

Litt stirring i dag. Spesielt i kirken. De sier jeg er ”very beautiful” – men jeg har fått det forklart at min verts andre vestlige venner er noget tykkladne. Jeg kommer dermed inn som den første slanke vestlige dama i miljøet (i et land der BMI er blitt vurdert ugyldig som mål på vekt/høyde, siden alle har tynnere benstruktur), og jeg kan ta alle komplimenter jeg ønsker.

Etter kirka tok jeg oppvasken hjemme.

Y’s mor varter oss opp til alle måltider mens vi sitter ved spisebordet, som om hun var en annen servitør, og jeg syns ærlig talt det er litt flaut. Så jeg spurte pent – siden jeg innehar det asiatiske trekket at jeg er livredd for å fornærme vertsfamilien min – om jeg ikke fikk lov til å hjelpe til bittelitt. Jeg forklarte det med at i min kultur (blir litt svett av å referere til det som en kultur, siden jeg ikke aner hvor Norge slutter og Vesten starter), så er det høflig å spør om vi kan hjelpe til når man er på besøk.

Det var sånn nogenlunde greit.

Etter morgenens smugrøyk dro vi til Gangnam district. Jeg burde nok sett Gangnam Style videoen før jeg dro hit, fordi den visstnok gjør narr av alle kidsa i Gangnam-området, som fester og shopper helt vilt.

Spiste på Taco Bell. Ja, jeg vet jeg er i Korea, men siden folk og TV refererer til Taco Bell og jeg aldri har vært der OG siden jeg elsker taco generelt, så insisterte jeg på at vi skulle ta turen.

Det var ganske god taco. Dessverre måtte Y se meg spise det. Jeg fikk heldigvis lov til å komme med hjem igjen.

Det er salg i Gangnam, og til min enorme overraskelse var 90% av plaggene jeg prøvde passende til både min høyde og bredde, og det også uten at jeg måtte opp i noen XL størrelser.

Koreansk er selvsagt totalt uforståelig, men noen ganger blir jeg glad: bla-bla-bla-discount-bla-bla eller bla-bla-pasta-bla-bla-bla.

Nesten alle er rimelig tynne og har mørkt hår her, utover det har jeg overhodet ingen problemer med å se forskjell på folk. Som jeg i min naivitet trodde jeg ville ha, før jeg kom hit.

Jeg er ikke høyere enn alle andre. Jeg er litt lavere enn de høyeste mennene, og det hjelper på at ca alle kvinnene går med høye hæler.

Sminke er en egen livsstil her borte. Jeg har faktisk ikke ord som kan beskrive omfanget.

Sånn føles det å gå rundt i de avdelingene: Hud, hår, negler, sminke, øyne, lepper, kinn, vipper, bryn, linjer, smooth, rødt, glitter, krukker, børster, tester, rynker, krøller, prøver, hvitt, kontrast, shade, fade.

Det må sysselsette minst et titalls millioner mennesker.

Det snør fremdeles.