Coca-Cola, Alabama og Nashville

I dag dro vi først til the ”World of Coca Cola”, siden firmaet nå en gang stammer fra Atlanta. Konseptet er at Cocacola forteller usjenert om sin egen fabelaktige suksess, og om alle de sjarlatanene som har prøvd å sette kjepper i hjulene for dem underveis. Jeg syntes det var OK at Guinness fortalte om sin historie på Guinness-museet i Dublin da jeg var der, men av en eller annen grunn føltes det feil å la Cocacola fortelle om seg selv. Litt som å oppsøke Kim Jong Ils museum for å se hans historie fortalt gjennom seg selv om hans sønn; man vil gå glipp av en og annen side av saken.

Men Cocacola fanget meg raskt med sin interaktivitet…

 …og med et løfte om å smake all slags utgitte bruser på veien ut.

Cola eier alt!

Og gavebutikken til slutt var noe for seg selv. 

T-skjorter som dufter (8-12 vask that is)

T-skjorter bestående av 50% resirkulerte flasker

Deretter dro vi mot Nashville, Tenessee. Det er en lang tur, og på veien stanset vi på en Wendys…

Wendys frokoster - litt mer uforutsigbare enn andre frokoster.

…fylte bensin…

…og i Alabama, hvor vi spiste pizza og hygget…

Bruskorkvegg: obligatorisk for utkanter, internasjonalt.

 …senere stoppet vi på en bensinstasjon i Tullahoma som indikerte at vi var beyond the point of no return når det kommer til det USA vi har blitt fortalt skrekkhistorier om da vi var små…

 

…før vi til slutt nådde Nashville.

 La det stå for ettertiden: jeg har alltid hatet variasjoner på "keep calm"-konseptet.

Jeg tror T-skjorten kommenterer seg selv.

Her har de en elvis på hvert gatehjørne. 

De er alle sammen i ferd med å falle fremover.

 Nashvilles tilbud til den gniene partyløven.

Kvelden tilbragt med live musikk.