søndag 13. september 2015

Like a band of gypsies we go down the highway.

Nå har vi kjørt mange tusen kilometer, og jeg er fremdeles ikke sikker på om USA har en vikeplikt/forkjørsvei-regel eller ikke. De har i alle fall ingen skilter for forkjørsvei, og vikepliktskilter er sjeldne (selv om det var en fyr i Oklahoma som fant dem opp). STOP-skilt er derimot overalt. Det er faktisk litt ekstremt. Jeg mistenker at de brukes i stedet for å ha en generell regel, slik at regelen blir ”Kjør på så lenge du ikke får et stoppskilt”. 

Jeg sliter dog i de tilfellene hvor alle fire innkjørsler får et STOP-skilt.

Dette er et frampek til vår lille detour i Okie-land.

Gatene i tettsteder og byer sliter med at landet kun har vært bebodd av nye amerikanere i rundt 500 år. Det virker som om alle gatene bare er blitt smelt opp i løpet av veldig kort tid, og så har de ikke hatt noen prominente figurer å oppkalle gatene etter, så de har gått for 1st street, 2nd street osv, eller som i DC, A street, B street, og så videre. Når mer prominente figurer senere har kommet til, har gatene allerede fått navn, og dette er min forklaring til hvorfor de har steder som ”Andrew Jackson Bridge” og ”Colonel John Johnson Parkway” og ”Captain Samuel Samuelson Intersection”.

Den lokale bilkjøringen lider under ”drink responsibly”-lovgivningen:




Samtidig ligger bekymringsverdig mange løse bildekk slengt langs motorveiene. Mange av dem ser ut som dekk som noen har laget pene frynser på, og jeg skjønner bare ikke hvordan de har havnet der, hva som har skjedd med bilen de en gang satt fast på, og så videre.


















I Arkansas og Texas er trailersjåførene noen svin på veien. De skjener mellom høyre og venstre felt for å hindre forbikjørsler, de kjører parallelt på veien 10 miles under fartsgrensa, eller de skrur på blinklys og tuter når du har forbikjørt 1/3 av traileren.


Og så har de alltid fjernlys på.









Mange stater har det som ”State law” at man skal senke farten, flytte seg unna veien for, og ikke kjøre for tett forbi utrykningskjøretøyer og ulykkessteder. Denne loven kan med andre ord ikke ha sneket seg inn i den føderale lovgivningen.

Her om dagen kom vi til å svinge av motorveien i Oklahoma. Når folk i fremtiden spør meg "har du noen tips til vår roadtrip i USA?" vil jeg svare SJEKK AT AVKJØRSELEN HENGER SAMMEN MED EN PÅKJØRSEL! Vi ante ugler i mosen da vi kjørte av, og kom direkte på en grusvei. Grusveien førte til noen kuer, deretter hus vi instinktivt kjørte kjapt forbi da de så ut som om de holdt the second amendment hellig. Ikke bare var veien gruslagt, den var overhodet ikke egnet for bilkjøring, selv om den var aldri så skiltet. Det var mer en berg-og-dalbane enn en vei.

Wiiiiiiiiiii! 
(bildet viser dessverre ikke den sanne vinkelen på bakken. 
Føltes som ca 90 grader)

 Det som går ned skal opp. Eller noe sånt.

Jeg er forresten blitt helt ram på U-svinger. Og har tilogmed begynt å synes at det er en glimrende fordel (og ikke en dødsfelle) at man kan kjøre til høyre på rødt lys om det ikke kommer noen biler fra venstre.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar