Orlando by night

Vi stopper for å spise på et sted hvor de har Dairy Queen, og en butikk med tinn-skilter hvor det står ting som at kvinner hører til på kjøkkenet (selv om det er en dame som står i kassen), og sørstatsflagget, Jesus og the 2nd amendment stående ved siden av hverandre.

Når vi kommer frem til Orlando, er alt vi tenker på å få komme ut og spise.

Orlando, i alle fall den delen av Orlando som vi var i, er full av turist-ting og spisesteder (og briter). Det er umulig å finne ut av hva som er bra og hva som ikke er bra, så vi endte med Olive Garden, som var siste sted på turen som vi ikke har spist på, utenom de skotske spesialitetene på McDonalds.

Det var helt ok. Eller, det var faktisk langt under ok.

Hotellet vi bodde på bar preg av å være et gammelt hotell, om det var aldri så velholdt. Bare nattbordslampene, som med en skru-basert bryter skulle skrus på og av, vitnet om at alt bare var periodevis oppusset siden åttitallet. Lampene skrudde seg forresten av litt som det passet dem, og skrudde seg på igjen en time etter det. De virket en anelse brannfarlige.

Dagen etter gikk vi omsider på Whole Foods Market, som min søster har snakket så varmt om. Det er et økologisk-fair-trade-sukker-i-løsvekt-type-sted, bare ekstremt stort og populært. Jeg tok av meg brillene og gikk rett til salatbaren, som var ca en fjerdedel av huset (og fantastisk).

Etterpå kjørte vi til nærmeste kjøpesenter, siden vi hadde bestemt oss for at de 104 dollarene det ville koste å komme inn i Universal Studios kunne brukes bedre andre steder. Jeg gikk inn i prøverommet ett sted med 17 kjoler, hvorav 4 viste seg å være to par av nøyaktig samme kjole. Heldigvis var kjoledelen av kjøpet redusert til 8 kjoler da jeg kom i kassen.

Det er fremdeles mye jeg kunne gått tilbake dit for å kjøpt - selv om vi har kjøpt ekstra kofferter og vet at jeg kommer til å måtte kaste mye allerede.

Disney-butikken presenterer på sarkastisk vis hvilket vær vi fikk da vi var i Orlando.

Midt på dagen ringte vi forresten bilselskapet fra en telefonkiosk bestående av to telefoner og ingen kiosk. Det var en liten italiensk gutt som lekte at han var voksen/meg, ved å ”snakke” i telefonen ved siden av. Dessverre var disse to telefonene uten kiosk var så symbiotisk linket, at hver gang han løftet av røret hørte jeg summetonen hans i røret mitt, like sterkt som jeg hørte personen i andre enden av linjen, som allerede var ekstremt svak. På et tidspunkt måtte jeg ta røret fra ham og legge det på.

(Han begynte ikke å gråte, altså.)

På kvelden gikk vi på en buffet, hvor det utenfor sto ”All you care to eat”. Vi bestilte ekstra hovedrett, i troen på at buffeten ville være så som så.

Det var den ikke. Halvparten var barre desserter; tyve typer kaker og muffins, tre typer gelé, fire typer pudding, og mye mer bare i geléseksjonen.

Det er ikke et speil du ser bak der.

I båsen vår var vi omringet av skotter på alle sider.

Da jeg var kommer til desserten, var skottene bak meg kommet til det punktet i måltidet hvor man snakker om fotsopp som har kommet etter overvekt, og ulike tilsvarende uappetittelige metoder å fjerne denne på.

Jeg nøt ikke mine tre gelétyper, kan det vel sies.

Vi dro hjem for å brutalt pakke/kaste for å få plass til alt i våre begrensede kofferter. Det foregikk i total stillhet.