Fire stater, to personer, en dag.

Jeg har ikke hatt tid de siste dagene til å oppdatere turen, dessverre, det har rett og slett vært for travelt.

Men altså:

Vi kjørte fra Nashville nord mot Kentucky, hvor vi hadde sett oss ut en pen liten Kentucky Fried Chicken like over grensa. Det viste seg at vi hadde vært for ivrige på grøten, eller hva nå uttrykket er, og ankom kvart på ti. KFC åpnet halv elleve. Vi er med andre ord to av de få menneskene i verden som har stått og ventet i førti minutter på at en KFC skal åpne.

Vel innenfor bestilte vi hvert vårt 5-dollars måltid vi ikke hadde lyst på: En biscuit (egentlig mer en scone), potetmos og gravy, fritert kylling og en cookie.

Smask.

Ved hjelp av KFC’s wifi fant Mette ut at det kun ville ta oss en liten omvei å komme innom en 27.stat på vei til Missouri, nemlig Illinois. Det var ikke før sagt så var vi på veien mot en tacohut i Illinois.

Tacohut i Illinois har unike toalett-ideer…

Bestevenn-do.

…og skilt.

Jeg fikk i meg litt over halvparten av pizzaen over en periode på 36 timer. Det var ikke en enmannspizza.

Det tok litt tid før vi fant et sted å spise i Missouri, men til slutt, endte vi i Hayti, hvor vi etter megen leting i dette tettstedet som besto av stort sett ”shotgun homes” (dvs hus der aller rommene har dører inn til neste rom; det er ingen ganger der) som var i ferd med å falle sammen, fant ut at eneste restauranten som var åpen (Patty Anns – ikke Fatty Anns, som jeg leste – var dessverre stengt) var en meksikansk restaurant.

Jeg fant på et uheldig men nokså treffende slagord for Hayti: ”Hayti, puts the misery in Missouri.”

Dette er det vi kunne se fra parkeringsplassen: Mike Uheldig-etternavn vil styre, og enten indere eller indianere har en bilvask der.

Skilt på inngangsdøra til restauranten.

Får meg til å lure enda mer på hva slags sted Hayti egentlig er.

Vi var begge ganske mette etter dagens spise-maraton, så vi tenkte vi skulle bestille en dessert. Dette er det som kom fra kjøkkenet:

  

Dette er ostekake fritert i en tortilla, sammen med to iskuler, dekket av krem og sjokoladesaus.

Smakte forstyrrende godt. Jeg frykter at vi er i ferd med å tilpasse oss.

I Memphis kollapset vi på senga etter noen lengder i bassenget. 

Jeg merket at det var en stund siden jeg var på skolelaget i svømming i ’99.