(forsinket 2 dager pga wifi-mangel)
Vi kjørte tidligst mulig vekk fra ”heated pool & color
TV”-motellet i dag, sørover. Vi stoppet i Charleston, som ligger langs kysten i
South Carolina, og fikk brutalt beskjed om at det var lørdag formiddag da vi så
alle de andre på samme vei. I tillegg er det Labor Day weekend – Labor Day er
på mandag, og tilsvarer vår 1.mai. Wikipedia forklarer fenomenet på en
forbilledlig måte…
Labor Day (Labour Day
in Canada) in the United States is a public holiday celebrated on the first
Monday in September. It honors the American labor movement and the
contributions that workers have made to the strength, prosperity, and
well-being of their country.
…en måte som får meg til å tro at fenomenet ikke er spesielt
godt forklart verken i skolen eller i senatet.
Spesielt med tanke på hvor mye salg Labor day tilbyr.
Charleston er, oppsummert med Mettes ord: ”plantasjer og
store kjoler” og ”bløtkakehus”.
Hus langs boardwalken.
Veldig rosa.
Mer søyler.
Lagkakehuset.
På veien videre traff vi en regnskur av de sjeldne. Det
startet med at vi så ett og annet lyn og måtte skru vindusviskerne på. Bare
helt forsiktig. Etter uvanlig kort tid kom derimot en byge av uante
dimensjoner. Det høljet ukontrollert ned, og kunne på ingen måte holdes i sjakk
av vindusviskere på høyeste hakk, samtidig som en del av regnet fordampet av
den varme bakken og skapte en tåke. Resultat: frykt.
Vi kom helskinnet gjennom ved hjelp av fjernlys, tålmodighet,
samt at vi var på en vei med relativt få andre biler.
På kvelden stoppet vi ved en av de tre tusen outletene vi
har sett siden vi forlot nordstatene. På tre timer sparte jeg 300 dollar (det
er i alle fall sånn jeg velger å se det).
Og vedrørende jetlag: Jeg er et
B-menneske, så det tok meg ca 36 timer å tilpasse meg den nye døgnrytmen (jeg
mistenker at jeg allerede lå noen timer bak resten av Danmark). Det tok meg nye
24 timer å komme meg på Californiatid, selv om vi på ingen måte skal så langt.
Mette vekker meg hver morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar